kristinejens.blogspot.com: Jeg dør av varme liksom

Ikke for å skryte eller ædabæda til dere hjemme om at det er varmt her nede, men det er varmt her nede! Gradestokken kryper over 30, i skyggen, klokka 9 på morgenen. Tørr ikke se på den utpå dagen, holder rommet, under vifta, eller under kaldt vann i utendørsdusjen vår mellom litt soling.
Iallefall så har helga mit gått med til planlegging og handling av bursdagsfest for Torunn. Og jeg kan vell påstå at det er den største og mest tårevåte overaskelsen hun har fått på sine 22 år. Velger jeg iallefall å tro. Jeg hadde veldig lyst til å røpe meg hele tida. På fredagen for eksempel, da ville jeg nesten juble når hun sa hun ikke orket være med til byen for å handle, det ville jo blitt en helsikkes bortforklaringer og slikt vist hun skulle blitt med. Vi klarte å holde oss tyst helt frem til festen var klar, alle folk pyntet, veggen stæsja, ballonger blåst og punsjen klar. Vi hadde masse kjekke(svette) selskapsleker og gøy utover kvelden. Middagen kom med underholdning av masaiene som danset og laget rare lyder på sitt eget språk, veldid spesielt. Vi ble forklart at de gikk inn i en slags transe når de hoppa og dansa rundt. Alt i alt, vellykka kveld! Mer får du ikke vite.

Det ble søndagsmorgen og båttur altfor tidlig! Men jeg kom meg opp, fikk kasta meg over og i båten før vi dro ut til den fantastisk nydelige sandbanken som bare dukker opp 1 gang annehver uke. Her fikk jeg slengt meg ned på stranda, og der ble jeg liggende. En dukkert i det deilige indiske hav gjorde også susen på både hodepine og heteslag. Det var den søndagen liksom.
Mandag og ny uke på jobb begynte med 1,5 time venting før det skjedde en eneste dritt for oss! Sånt blir jeg gretten av. African time, fuck det. Jeg kunne jo ha sovet lenger denne blåmandagen. Der satt jeg på en ødelagt kirkebenk og prøvde å hvile i det minste da! Men lengtet etter senga... Jensen fikk gitt kraftig beskjed om vi ikke kommer før klokka 10 neste dag, når det faktisk begynner å skje litt, så gikk vi da, også smiler og nikker de. Alle fornøyde, og jeg får sove lenger.
Til nå har vi besøkt den herligste blinde kvinnen i mitt liv(ikke hun samme som forrige uke), kjempe glad og fornøyd, selv om forholdene er så som så, godt og se at de finnes, også her.
Fikk litt mer historie på den ene pasienten i dag. Gammel kvinne nå, og veldig veldig syk, hiv positiv. Har 9, 6 er døde av hiv, kun 3 igjen, positive de også, men holder det i sjakk med medisiner. Faren til disse barna er ikke positive, så det som skurra var jo hvordan i alle dager 9 unger og mor er positive, og ikke far! Joda, seksuell misbruking var jo bare å regne med, og hiv smitter gjennom sex, og disse barna har blitt smittet av en syk idiot med HIV. Mor vil hjelpe og trøste sine små uskyldige barn, som har blitt veldig syke av sykdommen de har blitt påført, men blir selv smittet gjennom blod og sår fra barna. Denne familien bor i et tøft narko og alkohol strøk, medisiner og rus er ingen god oppskrift, så 6 av barna dør i ung alder. Mor får skylden fra de 3 gjenlevende barna på at 6 søsken er døde, hvor 2 har flyttet fra dette harde strøket og trukket seg vekk fra å hjelpe sin nå kjempe syke mor. Kjenner jeg blir irritert, men for en vond sirkel! 1 datter og mann igjen som hjelper deg, men det også halvt om halvt! Hun blir bare dårligere og dårligere, hun har levd et ok langt liv, 70+ år gammel, men herremann for et hardt liv da! Skulle ønske jeg møtte denne familien for 20 år siden.