Sa du hakuna matata?

Endeliiig! Etter mye tårer, køkøkø, lite søvn, tissepause i Kenya og en kopp med te, er vi nesten fremme. Bare nesten. Jeg måtte igjennom en pine av flytur fra Kenya til Dar. Startet med at 6 stk stod og kranglet om samme flysete, tro det eller ei, men 5 av de måtte fint finne et annet sted å sitte. I allefall ble bagasjen til en mann plassert mellom beina mine, armen til han ved siden av langt oppi trynet og føttene til han bak kjørt inn i ryggen. Landet etter en evighet i Dar Es Salaam med slitne knær og rygg.

Det stoppet ikke der. Jeg tussla inn på flyplassen og ordnet med visum og greier og gledet meg til å endelig se noen kjente fjes, slikt som var planlagt.
Jeg ble istedefor møtt av en kar med skilt: Kristine Jensen, you are welcome!
Mørkt og alene i en bil med en ukjent mann var vi visst på vei til hotellet hvor Torunn og Cathrine hadde blitt kjørt til i forveien. Der overnatta vi på et skittent hotell til morgenen etter, hvor vi ble henta og kjørte til flyplassen for å hente de andre som skulle komme.

Lørdagen gikk med på kjøring, kjøring og atter kjøring. Det gikk så sinnsykt seint. Kjørte fra Dar kl 12.00 og var fremme ved TICC hall 9 på kvelden! Så kjedelig biltur at jeg ikke gidder si noe annet om den enn at jeg skal ta fly tilbake når vi skal hjem.

Selv er jeg veldig spent på hva som venter. Har hørt mye og lest mye, men alt jeg tenker på er slanger og ekle dyr! Kan ikke hjelpe...

At det blir en opplevelse har vell de fleste sagt, så får vell tro på det da. Akuratt nå er jeg tom for ord. Savner allerede de hjemme! Eller ? Jo, tårene kommer når jeg tenker, må slutte å tenke... Skal jo hjem igjen liksom.

Sånn foreløpig har jeg det egentlig veldig bra her med mine smukke piger :) ser frem til dagene som kommer og det de måtte inneholde!

Noen bilder fra dagens båttur forresten, 1 ord: idyll!!!!!
Forteller mer og bilder senere, må i dusjen etter en hel dag på en øde sandbank utpå havet :)

Jensen :*